| Chapter 11 |
1 | Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.
|
2 | Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.
|
3 | Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.
|
4 | Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!
|
5 | Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.
|
6 | Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.
|
7 | La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!
|
8 | Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.
|
9 | Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
|
10 | Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.
|
11 | Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.
|
12 | Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.
|
13 | Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
|
14 | Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
|
15 | Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
|
16 | Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.
|
17 | Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
|
18 | Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re`u.
|
19 | Og efterat Peleg hadde fått Re`u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
|
20 | Da Re`u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.
|
21 | Og efterat Re`u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
|
22 | Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
|
23 | Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.
|
24 | Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.
|
25 | Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
|
26 | Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
|
27 | Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.
|
28 | Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
|
29 | Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
|
30 | Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.
|
31 | Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana`ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.
|
32 | Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.
|