| Chapter 35 |
1 | Og Gud sa til Jakob: Gjør dig rede, dra op til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte sig for dig da du flyktet for din bror Esau!
|
2 | Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær,
|
3 | og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd.
|
4 | Da lot de Jakob få alle de fremmede guder som de hadde hos sig, og ringene som de hadde i sine ører; og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
|
5 | Så brøt de op, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.
|
6 | Og Jakob kom til Luz, som ligger i Kana`ans land - nu heter det Betel - han og alt det folk som var med ham.
|
7 | Og han bygget der et alter og kalte stedet El-Betel*; for der hadde Gud åpenbaret sig for ham da han flyktet for sin bror. / <* d.e. Betels Gud.>
|
8 | Da døde Debora, Rebekkas fostermor, og hun blev begravet nedenfor Betel under eken; og han kalte den gråts - eken.
|
9 | Og Gud åpenbarte sig atter for Jakob, da han kom fra Mesopotamia, og velsignet ham.
|
10 | Og Gud sa til ham: Du heter Jakob; herefter skal du ikke mere hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. Således fikk han navnet Israel.
|
11 | Og Gud sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja en mengde med folkeslag skal stamme fra dig, og konger skal utgå av dine lender.
|
12 | Og det land som jeg gav Abraham og Isak, det vil jeg gi dig; og din ætt efter dig vil jeg gi landet.
|
13 | Så fór Gud op fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.
|
14 | Og Jakob reiste op en minnestøtte på det sted hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av sten; og han øste drikkoffer på den og helte olje over den.
|
15 | Og Jakob kalte det sted hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
|
16 | Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en hård fødsel.
|
17 | Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn.
|
18 | Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte dø - kalte hun ham Benoni*; men hans far kalte ham Benjamin**. / <* min smertes sønn.> <** lykkens sønn.>
|
19 | Så døde Rakel, og hun blev begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.
|
20 | Og Jakob reiste op en minnesten på hennes grav; det er Rakels gravsten; den står der den dag idag.
|
21 | Så brøt Israel op igjen og slo op sitt telt bortenfor Migdal-Eder*. / <* hjordens tårn.>
|
22 | Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner.
|
23 | Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon.
|
24 | Rakels sønner var: Josef og Benjamin.
|
25 | Og Rakels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali.
|
26 | Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia.
|
27 | Og Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.
|
28 | Og Isaks dager blev hundre og åtti år.
|
29 | Da opgav Isak ånden og døde og blev samlet til sine fedre, gammel og mett av dager; og Esau og Jakob, hans sønner, begravde ham.
|