Chapter 5

 Og sønnene til Ruben, Israels førstefødte - for han var den førstefødte, men fordi han vanhelliget sin fars seng, blev hans førstefødselsrett gitt til sønnene av Josef, Israels sønn, som dog ikke blev innført i ættelisten som den førstefødte; 

 for Juda blev den mektigste blandt sine brødre, og fyrsten skulde være en av hans efterkommere, men førstefødselsretten tilhørte Josef - 

 sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi. 

 Joels sønner: hans sønn Semaja; hans sønn Gog; hans sønn Sime`i; 

 hans sønn var Mika; hans sønn Reaja; hans sønn Ba`al; 

 hans sønn Be`era, som kongen i Assyria Tilgat-Pilneser bortførte i fangenskap; han var høvding for rubenittene. 

 Og hans brødre var efter sine ætter, da de blev optegnet efter sine ætt-ledd, Je`iel, den første, og Sakarja 

 og Bela, sønn av Asas, som var sønn av Joels sønn Sema; han bodde i Aroer og helt til Nebo og Ba`al-Meon, 

 og mot øst nådde hans bosteder til bortimot ørkenen som strekker sig fra elven Frat; for deres fe hadde øket sterkt i Gileads land. 

 I Sauls dager førte de krig med hagarenerne, som blev undertvunget av dem; så bodde de i deres telter langs hele østsiden av Gilead. 

 Og Gads barn hadde sine bosteder midt imot dem i Basans land helt til Salka: 

 Joel, den første, og Safan, den annen, og Janai og Safat i Basan. 

 Og deres brødre var efter sine familier Mikael og Mesullam og Seba og Jorai og Jakan og Sia og Eber, syv i tallet. 

 Disse var sønner av Abiha`il, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesisai, sønn av Jahdo, sønn av Bus. 

 Aki, sønn av Gunis sønn Abdiel, var deres familiehode. 

 Og de bodde i Gilead i Basan og tilhørende byer og på alle Sarons jorder, sa langt de strakte sig. 

 Alle disse blev innført i ættelistene i Judas konge Jotams dager og i Israels konge Jeroboams dager. 

 Rubens barn og gadittene og halvdelen av Manasse stamme var djerve menn, menn som bar skjold og sverd og spente bue og var oplært til krig; de var fire og firti tusen, syv hundre og seksti stridsføre menn. 

 De førte krig mot hagarenerne og Jetur og Nafis og Nodab, 

 og de fikk hjelp mot dem, så hagarenerne og alle som var med dem, blev gitt i deres hånd; for de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem, fordi de satte sin lit til ham. 

 Og de bortførte deres fe, femti tusen kameler og to hundre og femti tusen stykker småfe og to tusen asener, og dessuten hundre tusen mennesker. 

 For mange var falt og drept; for denne krig var fra Gud. Og de bodde i deres bygder like til bortførelsen. 

 Den halve Manasse stammes barn bodde i landet fra Basan til Ba`al-Hermon og Senir og Hermon-fjellet; de var tallrike. 

 Og dette var deres familiehoder: Efer og Jisi og Eliel og Asriel og Jirmeja og Hodavja og Jahdiel, veldige stridsmenn, navnkundige menn, hoder for sine familier. 

 Men de bar sig troløst at mot sine fedres Gud og holdt sig med de guder som folkene i landet dyrket, de folk som Gud hadde utryddet for dem. 

 Da opegget Israels Gud assyrerkongen Ful og assyrerkongen Tilgat-Pilneser mot dem, og han bortførte dem, både rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, og flyttet dem til Halah og Habor og Hara og Gosan-elven, og der er de den dag idag.