| Chapter 11 |
1 | Da tok Sofar fra Na`ama til orde og sa:
|
2 | Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
|
3 | Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
|
4 | Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
|
5 | Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
|
6 | og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
|
7 | Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
|
8 | Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / <* d.e. Guds visdom.>
|
9 | Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
|
10 | Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
|
11 | For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
|
12 | og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / <* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.>
|
13 | Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
|
14 | er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
|
15 | ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
|
16 | for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
|
17 | Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
|
18 | Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
|
19 | Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
|
20 | Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
|