| Chapter 18 |
1 | Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
|
2 | Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
|
3 | Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
|
4 | Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
|
5 | Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
|
6 | Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
|
7 | I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
|
8 | Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
|
9 | Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
|
10 | Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
|
11 | Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
|
12 | Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
|
13 | Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
|
14 | Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
|
15 | Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / <* fiendene.>
|
16 | Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
|
17 | Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
|
18 | Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
|
19 | De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
|
20 | Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
|
21 | Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
|
22 | For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
|
23 | For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
|
24 | Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
|
25 | Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
|
26 | Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
|
27 | mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
|
28 | For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
|
29 | For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
|
30 | For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
|
31 | Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
|
32 | For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
|
33 | Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
|
34 | som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
|
35 | som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
|
36 | Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
|
37 | Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
|
38 | Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
|
39 | Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
|
40 | Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
|
41 | Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
|
42 | De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
|
43 | Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
|
44 | Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
|
45 | Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
|
46 | Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
|
47 | Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
|
48 | den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
|
49 | som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
|
50 | Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
|
51 | Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
|