| Chapter 37 |
1 | Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!
|
2 | For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.
|
3 | Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!
|
4 | Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.
|
5 | Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;
|
6 | han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.
|
7 | Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.
|
8 | Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.
|
9 | For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.
|
10 | Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.
|
11 | Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.
|
12 | Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.
|
13 | Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.
|
14 | De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.
|
15 | Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.
|
16 | Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.
|
17 | For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.
|
18 | Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.
|
19 | De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.
|
20 | For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.
|
21 | Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.
|
22 | For de han* velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. / <* Gud.>
|
23 | Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.
|
24 | Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.
|
25 | Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.
|
26 | Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.
|
27 | Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende* til evig tid. / <* SLM 37, 3.>
|
28 | For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.
|
29 | De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.
|
30 | Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.
|
31 | Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.
|
32 | Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;
|
33 | Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.
|
34 | Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.
|
35 | Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;
|
36 | men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.
|
37 | Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;
|
38 | men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.
|
39 | Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.
|
40 | Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.
|