| Chapter 102 |
1 | En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
|
2 | Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
|
3 | Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
|
4 | For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
|
5 | Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
|
6 | For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
|
7 | Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
|
8 | Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
|
9 | Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / <* JES 65, 15.>
|
10 | For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
|
11 | for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
|
12 | Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
|
13 | Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
|
14 | Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
|
15 | For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
|
16 | Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
|
17 | For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
|
18 | Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
|
19 | Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
|
20 | For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
|
21 | for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
|
22 | forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
|
23 | når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
|
24 | Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
|
25 | Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
|
26 | Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
|
27 | De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
|
28 | men du er den samme, og dine år får ingen ende.
|
29 | Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
|