| Chapter 108 |
1 | En sang, en salme av David.
|
2 | Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. / <* d.e. sjel.>
|
3 | Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
|
4 | Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.
|
5 | For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.
|
6 | Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!
|
7 | Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!
|
8 | Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
|
9 | Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra`im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
|
10 | Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
|
11 | Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
|
12 | Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
|
13 | Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
|
14 | Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.
|