| Chapter 10 |
1 | Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
|
2 | Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre*. / <* høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange.>
|
3 | Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
|
4 | Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
|
5 | Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
|
6 | Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
|
7 | Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
|
8 | Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
|
9 | Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
|
10 | Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
|
11 | Når ormen biter uten besvergelse*, har tungens eier** ingen nytte av den. / <* før besvergelsen har funnet sted; SLM 58, 6.> / <** besvergeren.>
|
12 | Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
|
13 | De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
|
14 | Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
|
15 | Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
|
16 | Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
|
17 | Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
|
18 | Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
|
19 | For å more sig holder de* gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. <* FRK 10, 16.>
|
20 | Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
|