| Chapter 1 |
1 | Dette er et utsagn om Ninive - en bok om elkositten Nahums syn.
|
2 | En nidkjær og hevnende Gud er Herren, en hevner er Herren og full av harme; en hevner er Herren mot sine motstandere og en som gjemmer på vrede mot sine fiender.
|
3 | Herren er langmodig, men han er stor i kraft, og ustraffet lar han aldri den skyldige være. I hvirvelvind og storm har Herren sin vei, og skyer er støvet under hans føtter.
|
4 | Han truer havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han tørre; Basan visner og Karmel, og Libanons blomst visner bort.
|
5 | Fjellene skjelver for ham, og haugene smelter, og jorden hever sig for hans åsyn, jorderike og alle som bor der.
|
6 | Hvem holder stand for hans harme, og hvem utholder hans brennende vrede? Hans harme strømmer frem som ild, og fjellene styrter sammen for ham.
|
7 | Herren er god, et vern på trengselens dag, og han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.
|
8 | Men med en overskyllende flom skal han tilintetgjøre grunnen det* står på, og mørket skal forfølge hans fiender. / <* Ninive.>
|
9 | Hvad er det I tenker ut mot Herren? Han skal gjøre ende på eder; trengselen skal ikke komme to ganger.
|
10 | For er de enn så sammenflettet som torner og så fulle som deres fullskap kan gjøre dem, så blir de like fullt aldeles fortært som tørr halm.
|
11 | Fra dig* gikk det ut en** som tenkte ut ondt mot Herren, som la op ugudelige råd. / <* Ninive.> / <** Sankerib; 2KG 18, 13 fg.>
|
12 | Så sier Herren: Er de enn i full kraft og mange i tall, skal de allikevel bli nedmeiet som de er, og borte er de. Har jeg plaget dig*, så vil jeg ikke plage dig mere; / <* Jerusalem.>
|
13 | men nu vil jeg bryte det åk han la på dig, og sønderrive dine bånd.
|
14 | Men om dig* byder Herren så: Det skal ikke mere fødes nogen som bærer ditt navn; av din guds hus vil jeg utrydde både utskårne og støpte billeder; jeg vil gjøre i stand en grav for dig, for du er funnet for lett**. / <* Assyrias konge.> / <* DNL 5, 27.>
|