Chapter 6

 Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt. 

 Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten? 

 Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham, 

 hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene. 

 Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten. 

 Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen. 

 Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham. 

 Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem. 

 Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det? 

 Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen. 

 Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus. 

 Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud. 

 Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler: 

 Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus 

 og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus` sønn, og Simon, som kaltes ivreren, 

 og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder. 

 Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon, 

 som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet. 

 Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle. 

 Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders. 

 Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le. 

 Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld. 

 Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene. 

 Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst. 

 Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte. 

 Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter. 

 Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder, 

 velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder! 

 Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen! 

 Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen! 

 Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem. 

 Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker. 

 Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme. 

 Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen. 

 Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde. 

 Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig, 

 og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates; 

 gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen. 

 Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften? 

 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester. 

 Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var? 

 Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie! 

 For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt. 

 For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt. 

 Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn. 

 Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier? 

 Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder. 

 Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget. 

 Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.