| Chapter 24 |
1 | Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
|
2 | Men de fant stenen veltet fra graven,
|
3 | og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
|
4 | Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
|
5 | og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
|
6 | Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
|
7 | at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
|
8 | Da kom de hans ord i hu.
|
9 | Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
|
10 | Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
|
11 | og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
|
12 | Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
|
13 | Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
|
14 | og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
|
15 | Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
|
16 | men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
|
17 | Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
|
18 | Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
|
19 | Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
|
20 | og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
|
21 | Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
|
22 | Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
|
23 | og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
|
24 | og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
|
25 | Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
|
26 | Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
|
27 | Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
|
28 | Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
|
29 | Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
|
30 | Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
|
31 | da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
|
32 | Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
|
33 | Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
|
34 | Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
|
35 | Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
|
36 | Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
|
37 | Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
|
38 | Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
|
39 | Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
|
40 | Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
|
41 | Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
|
42 | Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
|
43 | og han tok det og åt for deres øine.
|
44 | Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
|
45 | Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
|
46 | Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
|
47 | og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
|
48 | I er vidner om dette.
|
49 | Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
|
50 | Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
|
51 | og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
|
52 | Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
|
53 | Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
|