| Chapter 11 |
1 | Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
|
2 | Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
|
3 | Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
|
4 | Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
|
5 | Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
|
6 | Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
|
7 | da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
|
8 | Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
|
9 | Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
|
10 | men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
|
11 | Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
|
12 | Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
|
13 | Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
|
14 | Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
|
15 | og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
|
16 | Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
|
17 | Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
|
18 | Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
|
19 | og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
|
20 | Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
|
21 | Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
|
22 | men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
|
23 | Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
|
24 | Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
|
25 | Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
|
26 | og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
|
27 | Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
|
28 | Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
|
29 | Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
|
30 | men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
|
31 | Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
|
32 | Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
|
33 | Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
|
34 | Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
|
35 | Jesus gråt.
|
36 | Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
|
37 | Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
|
38 | Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
|
39 | Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
|
40 | Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
|
41 | De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
|
42 | Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
|
43 | Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
|
44 | Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
|
45 | Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
|
46 | men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
|
47 | Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
|
48 | Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
|
49 | Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
|
50 | I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
|
51 | Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
|
52 | og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
|
53 | Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
|
54 | Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
|
55 | Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
|
56 | De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
|
57 | Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
|