| Chapter 3 |
1 | Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?
|
2 | Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.
|
3 | For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?
|
4 | Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.
|
5 | Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.
|
6 | Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?
|
7 | Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?
|
8 | Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.
|
9 | Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,
|
10 | som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;
|
11 | det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;
|
12 | alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.
|
13 | Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.
|
14 | Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
|
15 | Deres føtter er snare til å utøse blod;
|
16 | ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,
|
17 | og freds vei kjenner de ikke.
|
18 | Det er ikke gudsfrykt for deres øine.
|
19 | Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,
|
20 | siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.
|
21 | Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,
|
22 | det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell;
|
23 | alle har syndet og fattes Guds ære,
|
24 | og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,
|
25 | som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort -
|
26 | for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.
|
27 | Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
|
28 | For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.
|
29 | Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,
|
30 | så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.
|
31 | Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.
|