| Chapter 6 |
1 | La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
|
2 | med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom
|
3 | Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.
|
4 | For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd
|
5 | og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse,
|
6 | da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.
|
7 | For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;
|
8 | men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.
|
9 | Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.
|
10 | For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.
|
11 | Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,
|
12 | forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.
|
13 | For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:
|
14 | Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;
|
15 | og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.
|
16 | For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.
|
17 | Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,
|
18 | forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,
|
19 | det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,
|
20 | hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han blev yppersteprest til evig tid efter Melkisedeks vis.
|