| Chapter 33 |
1 | Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
|
2 | Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
|
3 | Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
|
4 | Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
|
5 | Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
|
6 | Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
|
7 | Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
|
8 | Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
|
9 | Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
|
10 | men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
|
11 | han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
|
12 | Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
|
13 | Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
|
14 | Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
|
15 | I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
|
16 | da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
|
17 | for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
|
18 | for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
|
19 | Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
|
20 | Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
|
21 | Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
|
22 | hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
|
23 | Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
|
24 | da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
|
25 | Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
|
26 | Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
|
27 | Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
|
28 | han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
|
29 | Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
|
30 | for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
|
31 | Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
|
32 | Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
|
33 | Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
|