| Chapter 34 |
1 | Og Elihu tok atter til orde og sa:
|
2 | Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
|
3 | Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
|
4 | La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
|
5 | Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
|
6 | tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
|
7 | Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / <* JBS 15, 16.>
|
8 | og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
|
9 | For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
|
10 | Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
|
11 | Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
|
12 | Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
|
13 | Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
|
14 | Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
|
15 | da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
|
16 | Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
|
17 | Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
|
18 | Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
|
19 | Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
|
20 | I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
|
21 | For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
|
22 | det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
|
23 | Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
|
24 | Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
|
25 | Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
|
26 | Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
|
27 | for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
|
28 | forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
|
29 | Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
|
30 | forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
|
31 | For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
|
32 | det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
|
33 | Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / <* nemlig for hans gjengjeldelse.>
|
34 | Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
|
35 | Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
|
36 | Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
|
37 | For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / <* d.e. han håner; JBS 27, 23.>
|